Hva er ultraprosessert mat? Forklaring og eksempler

Ultraprosessert mat har blitt et buzzord i matverdenen de siste årene. Stadig flere er opptatt av hva de egentlig spiser, og mange stiller seg spørsmålet: Hva er ultraprosessert mat? Begrepet dukker opp i diskusjoner om sunnhet og kosthold, ofte i negativ sammenheng.

Visste du at det anslås at nærmere halvparten av matvarene vi kjøper i dagligvarebutikker er ultraprosesserte? Det er derfor nyttig å forstå hva som menes med ultraprosessert mat, hvilke matvarer som regnes som ultraprosesserte, og ikke minst hvilke matvarer som ikke er det.

NOVA-klassifiseringen: Hva betyr ultraprosessert mat?

For å forklare hva som er ultraprosessert mat må vi se på NOVA-klassifiseringssystemet. NOVA er et internasjonalt system som deler matvarer inn i fire grupper basert på hvor mye de er bearbeidet (prosessert):

1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat: Råvarer i sin naturlige form eller med minimal bearbeiding. Eksempler er fersk frukt og grønt, ubearbeidet kjøtt og fisk, egg, melk, nøtter og hele korn.

2. Prosesserte ingredienser: Ingredienser framstilt fra gruppe 1-mat som brukes i matlaging, for eksempel sukker, salt, oljer, smør og mel.

3. Prosessert mat: Matvarer som er laget ved å kombinere mat fra gruppe 1 med ingredienser fra gruppe 2. Disse produktene har typisk få ingredienser og er gjenkjennelige som varianter av opprinnelige råvarer. Eksempler er ost, brød bakt med mel, vann, gjær og salt, syltede grønnsaker, røkt kjøtt eller fisk og hermetisert frukt.

4. Ultraprosessert mat: Matvarer som har gjennomgått omfattende industriell bearbeiding med mange tilsetningsstoffer og ingredienser man sjelden bruker på eget kjøkken.

Ultraprosessert mat (gruppe 4 i NOVA-systemet) kjennetegnes altså av at den er bearbeidet langt utover vanlig matlaging. Disse produktene lages ofte ved å bryte ned råvarer til bestanddeler (som stivelse, protein, fett og ekstrakter) og sette dem sammen igjen til nye produkter.

Det tilsettes gjerne tilsetningsstoffer (ofte kalt E-stoffer) for å forbedre smak, farge, konsistens og holdbarhet. Resultatet er matvarer der det er vanskelig å kjenne igjen de opprinnelige råvarene. De har ofte lang holdbarhet, attraktiv emballasje, og en oppskrift som inkluderer mange ingredienser – deriblant kunstige aromaer, fargestoffer, emulgatorer, konserveringsmidler og store mengder salt, sukker eller fett.

Kort sagt: Ultraprosessert mat er ekstremt bearbeidet mat, fremstilt industrielt av billige råvarebestanddeler, designet for å være velsmakende og holdbar. Klassiske eksempler er snacks, brus og ferdigmat som inneholder en lang liste med ingredienser.

Ultraprosessert mat – liste med eksempler

Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hvilke matvarer som faller under kategorien ultraprosesserte. Her er en liste med noen typiske eksempler på ultraprosessert mat:

Drikke

• Brus og energidrikker
• Sukkerholdig brus, cola, saft med kunstig søtning og sports-/energidrikker
• Disse drikkene inneholder ofte mye sukker eller søtstoffer, aromaer og andre tilsetningsstoffer

Snacks og søtsaker

• Godteri, snacks og kaker
• Sjokolade, godteri, kjeks, søte frokostblandinger, potetgull, salte snacks, donuts/smultringer, industribakte kaker og muffinsblandinger
• Felles for disse er at de har mange ingredienser (ofte ulike sukkerarter, fettstoffer og kunstige smaksstoffer)

Ferdigmat og pulverprodukter

• Posesupper, posesaus, nudler med krydderposer, pulvermos (instant potetmos), ferdiggrøt på pose eller milkshakepulver
• Disse er laget for at du bare skal tilsette vann eller varme opp, og de er fulle av smaksforsterkere og konserveringsmidler

Bearbeidede kjøttprodukter

• Pølser, kjøttboller, kyllingnuggets, fiskepinner, salami og lignende industrifremstilte pålegg
• Disse er ofte laget av findelte råvarer (f.eks. kjøttpasta) blandet med stivelse, salt, nitritt og andre tilsetninger for smak og holdbarhet

Pålegg og dressinger

• Industrifremstilt margarin og smørbare blandingsprodukter, majones på tube, remulade, ketchup med fortykningsmidler eller andre tilsetningsstoffer
• Peanøttsmør tilsatt sukker og herdet fett, sjokoladepålegg og lignende
• De inneholder gjerne emulgatorer, stabilisatorer og konserveringsmidler

Listen over kunne vært mye lengre. Generelt sett gjelder at jo flere ingredienser og jo mer "fabrikklaget" et produkt er, desto større sjanse er det for at det er ultraprosessert. Produkter som er markedsført som "klare til bruk", "spiseklare" eller som har veldig lang holdbarhet uten kjøling, havner ofte i denne kategorien.

Ønsker du å lære mer om helserisikoene ved ultraprosessert mat? Vi har en egen artikkel om dette temaet.

Hva er ikke ultraprosessert mat?

Et naturlig oppfølgingsspørsmål er: Hva er ikke ultraprosessert mat? Altså, hvilke matvarer kan vi spise uten å bekymre oss for at de har gjennomgått ekstrem bearbeiding? Svaret finner vi i NOVA-gruppe 1 og 3 (samt delvis 2):

Ubehandlet eller minimalt behandlet mat

Dette er matvarer rett fra naturen eller som bare er lett prosessert for å gjøre dem trygge å spise eller lagre. Eksempler:

• Friske grønnsaker og frukt, bær, rotfrukter
• Nøtter (usaltede)
• Bønner og linser
• Ubearbeidet kjøtt, fisk, egg og melk

Å koke, steke eller fryse ned matvaren hjemme regnes som minimal prosessering – maten forblir i essens slik den var.

Tradisjonelt prosesserte matvarer

Mange matvarer er bearbeidet på tradisjonelle måter uten at de blir ultraprosesserte. Eksempler:

• Brød bakt fra bunnen av med få ingredienser (mel, vann, gjær/surdeig, salt)
• Naturell yoghurt
• Ost laget på gammeldags vis
• Surkål
• Spekemat
• Syltetøy kokt av bær og sukker

Disse kan inneholde tilsatt salt eller sukker, men metoden ligner den man kunne gjort hjemme på kjøkkenet.

Poenget er at matvarer som ikke er ultraprosesserte, enten er helt rå eller bearbeidet på enkelt vis med få naturlige ingredienser. Du kan vanligvis gjenkjenne hva maten opprinnelig var. For eksempel ser du at syltede agurker kommer fra agurk, ost kommer fra melk, og en biff kommer fra kjøtt – i motsetning til en skinkesalat på boks der innholdet består av uidentifiserbare biter i en emulsjon av majones og tilsetningsstoffer.

Hvis du ønsker å lære mer om hvordan du kan identifisere ultraprosessert mat eller finne gode alternativer til ultraprosessert mat, har vi egne artikler om disse temaene.

Oppsummering og veien videre

Ultraprosessert mat handler altså om mer enn bare at maten er bearbeidet – det handler om hvor mye og hvordan den er bearbeidet. Nå vet du at ultraprosessert mat ofte betyr lange ingredienslister, industrielle prosesser og matvarer der det knapt er mulig å kjenne igjen de opprinnelige råvarene.

Vi har også sett eksempler på hva slags mat dette gjelder, og hva du kan velge i stedet som ikke er ultraprosessert. Har du blitt nysgjerrig på om dine favorittprodukter er ultraprosesserte? Da kan du søke opp produktene i søkefeltet på forsiden her på ultraprosessertmat.no. Finn ut hvordan favorittbrødet ditt eller favorittsnacksen din er klassifisert, og oppdag eventuelt sunnere alternativer.

Ønsker du å vite mer om hvordan ultraprosessert mat kan påvirke barns helse eller hvordan du kan gjøre sunnere valg i hverdagen? Sjekk ut våre andre artikler om temaet.

Lykke til med å utforske matvarene – kunnskap er første steg mot bevisste matvalg!